En tur fra flyplassen

Alle som har reist har vel opplevd dette, og det skjer også i Roma.

Flyet har landet, bagsjen er hentet, og vi er på vei ut av flyplassen. Det kommer selvfølgelig en hyggelig mann bort og tilbyr oss drosje. Han har offisielt skilt, og sier han formidler drosjer. På Gardermoen er det et eget kontor for sånt, her i Roma kan man jo tro at sånt foregår med folk på gulvet. I hvert fall kan man tro det når klokka er over 11 om kvelden og man har med to dødstrøtte 7-åringer.

trafikk3

Bruk de hvite, vanlige drosjene når du er i Roma.

Snytt som vanlig

Så vi får en pris på €75, som vi skjønner er overpriset, men ok. Bare la oss få dette overstått. Så vi setter oss i bilen, hvor på sjåføren ber oss vente fem minutter. Etter fem minutter har han ikke kommet. Vi har derimot sett at bilen vår ikke har drosjeskilt, og de bilene som har det, har skrevet utenpå at det er fastpris på €48 inn til byen.

Etter 10 minutter kommer sjåføren tilbake med en passasjer til. Dette var altså ikke en drosje, det var en buss, og prisen var latterlig høy. Så vi sier «glem det», og går ut av bussen/drosjen og sier vi heller tar en vanlig drosje. Vi blir naturligvis møtt med den vanlige regla med advarsler om hvor dyrt og ille det kommer til å bli, og igjen, når klokka nærmer seg halv tolv, med to nesten sovende 7-åringer i følget, vurderer man å tro på det. Men når han sier at det kommer til å ta så lang tid med drosje fordi trafikken er så ille, er vi overbevist om å skifte.

Snytt igjen?

Ok, så får vi ikke drosje til €48. Nattakst, hevder de. Pluss «surcharge» fordi vi er fem. Men det blir mye billigere, og vi føler oss ikke (like) snytt.
Tar det så lengre tid enn med den andre bilen? Vet ikke, men jeg vil anta at de må kjøre på den samme veien. Trafikken rundt midnatt, natt til tirsdag er vel ikke den verste, og når drosjen holder 90 km/t i 30-sonen, og vi tar igjen en ambulanse på utrykning, foran oss, ja, da tror jeg ikke den andre bilen hadde klart det fortere.

Det er ille å innrømme det, men jeg var så interessert i å komme fram, at jeg ikke brydde meg om den livsfarlige kjøringen – satset på at ambulansen brøytet vei. Dessuten er villmannskjøringen i Italia så berømt, at man kan lure seg selv til å tro at den er tryggere her enn i Norge.

Som du forstår, kom vi likevel fram i ett stykke (eller egentlig fem stykker), og vi følte vi hadde «vunnet», siden vi unngikk å bli snytt av pirat-drosjen.

Jeg fikke ikke noe bilde av villmannskjøringen. Her er ett fra vinduet vårt, som viser pent parkerte biler, og den passerende bilen holder seg nesten i feltet sitt til og med.

Jeg fikke ikke noe bilde av villmannskjøringen. Her er ett fra vinduet vårt, som viser pent parkerte biler, og den passerende bilen holder seg nesten i feltet sitt til og med.

Ikke bare i u-land

Dette er ting jeg ofte opplever i uland – uoffisielle drosjer som overpriser og prøver å lure deg. Men jeg merket at jeg hadde senket guarden i dette landet – EU & sånn, vet du.

Så moralen er at du ikke skal benytte de hyggelige drosjeformidlerne inne i ankomsthallen her i Roma. Gå ut på gata og still deg i en rask drosjekø, og få deg en vanlig bil med fastpris inn til byen. Prisen er uavhengig av når og hvor mange man er. Kjører sjåføren som et svin er det kanskje tryggere hvis ambulansen er bak deg – da går det raskere å bli plukket opp hvis ulykken er ute.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *