En dag i Roma

Den evige stad for drømmeren, romantikeren, historikeren, kunstneren, gourmeten. Dette er byen for alle.

Sjåføren kjører som en villmann, eller som en italiener vil kanskje noen si. I det vi er i ferd med å ta igjen ambulansen foran oss (som er på utrykning), klarer jeg ikke engang å bli redd. Endelig er jeg tilbake i Roma, Den evige stad, min yndlingsby av alle i hele verden. Dette er byen som får fantasien til å blomstre. Hvordan var det å være romer for 2000 år siden? Hvilke vanvittige privilegier borgerne hadde, sammenliknet med omtrent alle andre mennesker i hele verden. En kultur og sivilisasjon verden aldri hadde sett maken til.

Jeg rekker ikke å tenke lenger før vi er framme ved leiligheten vi har leid. Vi er fem personer i følget; min kone, mine 7 år gamle tvillinger, en god venn av familien (som var med meg på min første tur til Roma i 1988) og meg selv.

Vennlige men bestemte instrukser midt på natta
Vi blir tatt vel imot av husverten vår, Alessandra, en blid og ganske intens italiensk dame med bleket hår. Selv om det er midnatt, tar hun seg tid til å vise oss leiligheten, advarer oss mot å røre gass-kranen, forteller oss om fasiliteter i nærheten, kollektivtransporten og om hvor viktig det er å låse døra. Låsen på døra har fire bolter som går inn i veggen, og nøkkelen kan vris rundt fire ganger for å få boltene skikkelig langt inn. – Og ikke åpne for noen andre enn meg sier hun strengt før hun forlater oss.

Vi sovner alle sammen straks hun har gått, og neste morgen er det først en tur på markedet for å kjøpe frokost, og deretter ta en tur for å oppleve denne fantastiske byen igjen.

Colosseum

Colosseum

To-etasjes buss for barna
For å tilfredsstille barna, setter vi oss på en sightseeing-buss med kurs for Colosseum. Det er stas å sitte øverst i en dobbeltdekker og se byen passere forbi. Her er det trafikk vi er glade vi slipper hjemme, trange gater, små butikker, en rekke kaféer. På øret har vi et opptak som forteller om ting vi ser underveis, og vi føler oss som skikkelige turister.

Når vi stopper ved jernbanestasjonen, Termini, ser vi etter om vi kan se lommetyver. De er ofte lette å få øye på fra øverst i bussen, og noen ganger kan man se dem snike seg innpå en nyankommet turist bakfra for å forsøke å hente noe ut fra en ryggsekk eller lomme. Pass på sakene dine her, og gå med sola i ryggen. Da kan du se skyggen hvis noen prøver seg.

Antikke Roma
Bussen kjører videre og plutselig dukker det enorme Colosseum opp i enden av gata. Etter en runde rundt, hopper vi av bussen og setter nesen mot inngangen. Seint i september er turistsesongen over, og det er ingen kø for å slippe inn i dette vanvittige monumentet over det antikke Romas blodtørst. Her ble det slaktet dyr og mennesker i tusentall som underholdning for borgerne. Tribunene hadde plass til mellom 50 og 100 000 mennesker, og det var gratis å komme inn. I tillegg til kamper mellom gladiatorer eller dyr eller en kombinasjon, var det vanlig i pausene at de slapp inn dømte forbrytere for å bli revet i hjel av de utsultede dyrene. Arenaen kunne til og med fylles med vann, så de kunne ha sjøslag der inne.

Colosseum er kolossalt, det er brutalt, det er mektig og det er fra en tid vi i Norge ikke engang hadde skriftspråk. Men likevel er det ikke det mest imponerende. Etter Colosseum går vi de få meterne opp til Forum Romanum. Det var herfra «verden» ble styrt, det var her folk samlet seg for å snakke, handle, filosofere og diskutere. Her var senatet, her var de store templene, her var rettsapparatet og alt som var av betydning. Å gå gjennom ruinene og tenke tilbake på hvordan Roma var den gangen er en helt spesiell opplevelse. Samfunnet var svært avansert, samtidig som det var primitivt og bestialsk. Barna har ingen skikkelig oppfatning av hvordan det var, men liker historier om gamle guder og rare menn kledd i laken.

Forum Romanum

Forum Romanum

Moderne Roma
Vi forlater Forum Romanum og kommer ut i dagens støyende Roma. Her er veier, trafikk, støy, kaffebarer, isbarer og ikke minst restauranter. Noe av det fine med Roma er at kaffe, is og mat generelt holder en svært høy standard. Hvis du forlater turistområdene, går et kvartal eller to unna, eller aller helst finner et boligområde, så kan du gå inn på nesten en hvilken som helst restaurant og få deg et svært godt måltid. Lukten av tomatsaus, hvitløk og bacon er framtredende, og munnen løper i vann. Det er vanskelig å bestemme seg og vanskelig å vite hvor mye man orker. Jeg har ofte vært mindre fornøyd med kjøttrettene, og synes at pasta og pizza ofte blir det beste. Carbonara eller l’Amatriciana pleier alltid å være suksess, og en pizza med mye smakfull ost, eller noe god skinke kan gjøre meg lykkelig og svært lett å ha med å gjøre i mange timer. Ungene vil aller helst ha lasagne hele tiden.

Viktor Emanuel II-monumentet

Viktor Emanuel II-monumentet

Barna begynner å bli leie, og vi rekker ikke Vatikanet i dag. Det er også mye annet gøy å se og barna mine gleder seg til å se huset der Ivo Caprino bodde som liten. Det får bli en annen dag. Vi har flere dager igjen, flere sjanser til å bli sårbeint, flere turistløyper som skal gås opp, mer is som skal spises, flere historier som skal fortelles og flere drømmer som skal drømmes.

Du kommer tilbake
Man rekker uansett ikke alt på en høstferie. Roma blir du aldri ferdig med, så det er bare å begynne å planlegge neste tur tilbake til verdens mest spennende by.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *